Spinning er der hvor hjertemuskelen er på jobb.
I det siste har jeg benyttet meg mer av treningssenteret enn noen gang før. Hver eneste dag den siste tiden har jeg vært på Haugesund aerobic- og treningssenter. – Herregud! tenker du nå. – Har det klikket for henne nå igjen? Ingen har godt av å trene hver dag. En må jo begrense seg.
Ja, det har for så vidt klikket litt. Jeg har vært sykemeldt en tid, men er nå tilbake i en del av jobben min. Planen er å komme raskt tilbake, og gjerne i fin form både i hode og kropp. Det er her treningssenteret kommer inn. Et slikt som det vi har her i Haugesund er nemlig så mye, mye mer enn et treningssenter. Det er som Cheers i Boston, eller som Sentral Perk. Kall det gjerne mitt andre hjem. Der hvor hjelperne mine holder til. Der hver eneste medlem blir ønsket velkommen som Norm i Cheers. Uansett når det passer meg å trene, så er det et tilbud på timeplanen. Jeg legger derfor trening opp etter resten av livet, og ikke omvendt. Ja da, jeg har store barn. Alt for gamle til å plasseres på den betjente barneparkeringen på senteret.
Historien om Heidi er verdt en bok i seg selv. Her i blått.
Mandagen er dagen for å få i gang maskineriet. Step/styrke, Mage/rumpe/lår eller en heftig spinningtime, etterfulgt av en lang dusj, badstu eller litt sol. Alle besøk innebærer en kopp gratis kaffe og en drøs med nye og gamle bekjentskap.
Tirsdag er det tid for antidepressiva: Zumba og heftige rytmer og rumperisting ledet av verdens mest ernergiske instruktør, Andreas. Han er så smilende at han får til og med meg til å tro at jeg ikke ser så verst ut når jeg danser salsa.
Onsdag begynner velværen. En times yoga klokken halv ni om kvelden. Derfra sjangler jeg meg hjemover og sovner stort sett på sofaen.
Torsdag våkner kroppen til live igjen. Eller ikke denne torsdagen. Da bestilte jeg meg like godt en massasjebehandling hos Gosia Morawska.
CrossFitgjengen ser farlig spreke ut. En dag skal jeg tørre å gå ned trappen til underverdenen.
Jeg har alltid blitt litt skuffet når jeg har bestilt meg massasje. Det er noe med for mye lavendelduft og klissete oljer som misfarger klærne, setter seg i håret og krever at jeg må stå i dusjen en evighet før jeg i det hele tatt kan legge meg i sengen min. Når så massasjen minner mer om når min mann skal smøre meg inn med solkrem på en sandstrand ved Middelhavet, når han ligger og leser de siste sidene i en spennende krimbok, føler jeg at jeg har kastet bort både tid og penger.
Gosia er ingen solkremsmører. Det kan jeg love deg. Utdannet massasjeterapeut og personlig trener fra USA, og brakt over Atlanteren av en bergenser bosatt i Haugesund. Jeg har ikke spurt hvorfor han er bosatt her, men forstår godt behovet for å flytte til en by med et fotballag som faktisk spiller i eliteserien.
Gosia er både massasjeterapeut og personlig trener.
Anyway. Jeg fikk min massasje. Den var god og den var vond. Det gjør nemlig vondt når stive såre muskler skal få terapi. Oljene hun bruker er luktfrie og de trekker inn i kroppen i stedet for inn i lammeullsgenseren som du er så redd for. Gosia tilbyr også sportsmassasje, noe som jeg opplever kan være vanskelig å få tak i hos vanlige fysioterapeuter. Det aller beste er at du ikke trenger ta deg fri fra jobben. Gosia maserer på kveldstid, eller når det passer best for deg. Ellers jobber hun som personlig trener på senteret.
Fredager er jeg sykemeldt for tiden. Så denne fredagen stod jeg opp sammen med resten av familien. Min anbefaling fra legen er nemlig å ikke ligge i sengen og mygle, men komme meg ut og gjøre ting som er godt for meg. Dermed flyttet jeg nesten inn på treningssenteret denne fredagen. Først spiste jeg en god salat som jeg hadde skaffet meg på Meny rett over gaten. Det hadde ikke vært nødvendig, for Raymon Haaland har selvfølgelig sørget for at en kan få kjøpe frisk salat på senteret. Etter en kopp kaffe og en drøs med noen spreke mannlige pensjonister i kafeen, knyttet jeg på meg joggeskoene og rullet av gårde på mølla en halvtimes tid, før jeg løftet litt løsvekter og konstaterte at det etter hvert er greit å se kroppen sin i speilet.
Foreløpig nøyer jeg meg med å løpe på mølla og kikke ned i underverden.
Siden jeg er litt tiltaksløs på egenhånd om dagen, slentret jeg og en diger plastball inn i storsalen til Heidi, som er innehaver til hele greia. Bare nitten år kastet dama seg rundt og startet Haugesund aerobic- og treningssenter. Hun selv ruver ikke i terrenget, og har begge beina godt plantet på jorden, men treningssenteret har vokst jevnt og trutt, og fyller nå store deler av den svære gamle meieribygningen i Haugesund. I kjelleren holder Crossfitgjengen og bodybuilderne til. Jeg har ennå ikke turt meg ned der.
Heidi heiet meg og en hel drøss med damer i alle aldre gjennom en time med Superskanetix. En blanding av strekking, styrketrening, ballanse og litt kondisjon. Altså en time der jeg forbereder kroppen min på å bli gammel. En lur idè synes jeg, siden jeg vil være en usynlig dråpe i den varslede eldrebølgen. Derfor må jeg settes i stand til å stå på begge beina uten å tippe når jeg runder et hjørne. Jeg har nemlig en teori om at det ikke vil være noen der som vil reise meg opp igjen.
Jeg har hørt det er skadelig, men har regnet ut at mine nye investeringer i helse, og det faktum at jeg har sluttet å røyke, veier opp for noen timer i året med falsk sol og påfyll av D-vitaminer. Øreklokker med musikk fra Enya er et must. Da blir tjue minutter soling til tjue minutter meditasjon. Nydelig. Etterfulgt av en lang dusj og en tur i badstua. En drøs i kafeen, litt havregrøt og jeg er rustet og klar.
Jeg liker spinning aller best. Riktige sko og pute i rompa gjør susen.
Helgen er og blir spinningtid. Noen ganger lurer jeg inn en time i ukene også. Ingen ting er som å rulle av gårde sammen med pulsbeltet mitt. Kjenne at hjertemuskelen blir trent skikkelig. Ingen ganger er jeg så svett etter en treningsøkt. Om jeg ikke kommer meg opp til spinningtimen på lørdag morgen, så setter instruktøren på et program til meg litt senere på dagen, slik at jeg likevel får treningen min.
Søndag er det meg og Gosia igjen. Denne gangen er det ikke massasje for kroppen alene, men for sjelen også. Rundt midt på dagen avslutter jeg trenings- og velværeuken min med yoga, sammen med Gosia og andre glade damer og alt for få menn. Yoga er jeg ikke så god på ennå, men det aner meg at dette er en heroinsak. Når en først har fått det i blodet, så må en ha det. Bare må ha det.
(Foto brukt etter tillatelse fra Heidi Anfinsen)
